ferdighet – Wiktionary (original) (raw)
ferdighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- tillært evne til å gjøre noe praktisk eller intellektuelt
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en ferdighet | ferdigheten | ferdigheter | ferdighetene | (bokmål/riksmål) |
| ferdighet | ferdigheta | ferdigheter | ferdighetene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
tillært dyktighet
| dansk: færdighed da(da) c engelsk: skill en(en) finsk: valmius fi(fi), taito fi(fi) fransk: compétence fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it | nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: färdighet sv(sv) c tysk: Fertigkeit de(de) f |
|---|
- «ferdighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «ferdighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).