finsk – Wiktionary (original) (raw)

finsk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. noe eller noen som kommer fra Finland
  2. (sport) tippe det motsatte utfallet enn det en selv tror på; tippe en annen vinner enn seg selv for å redusere forventningspresset på en selv.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
finsk finsk finsk finske finske (bokmål/riksmål/nynorsk)

redusere forventningspresset

dansk: finsk da(da)

finsk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (språk, utellelig) Et språk som snakkes i Finland og i enkelte distrikt i Russland, Sverige og Norge. Nært beslektet med meänkieli, tornedalsfinsk og kvensk.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) finsk finsken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)