form – Wiktionary (original) (raw)

form m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Figuren til en ting, hvordan et legeme ser ut.
  2. Redskaper til å lage slike ting, f.eks. kakeformer.
  3. Hvor god et menneske (eller et dyr) er i å utøve sport/trening, særlig knyttet til kondisjon/styrke.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei form forma former formene (bokmål/nynorsk)
en form formen former formene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

form (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av forme

form (flertall: forms)

  1. blankett, skjema
  2. form, skikkelse, system, metode, orden
  3. skikk og bruk

**form (tredje person entall presens forms, presens partisipp forming, preteritum og perfektum partisipp formed)

  1. forme, støpe, profilere, danne, formere