fornuft – Wiktionary (original) (raw)
fornuft m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- evne til å tenke klart, bedømme situasjoner riktig og treffe kloke beslutninger
IPA: [fårnu´ft]
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | |||
|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | |
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
| (ei) fornuft | fornufta | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) |
| (en) fornuft | fornuften | Telles ikke | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
dømmekraft
| dansk: fornuft da(da) c engelsk: reason en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: sens fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it | nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förnuft sv(sv) c tysk: Vernunft de(de) f |
|---|
- «fornuft» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «fornuft» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.