front – Wiktionary (original) (raw)
front m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- fremside, fasade
- (militært) fremste linje i en stridene avdeling, hær etc.
- (meteorologi) skille mellom ulike luftlag i atmosfæren
Fra fransk front («panne»), fra latin frons («panne», «forside»)
IPA: [frånt]
(militært) frontavsnitt, frontkjemper
(meteorologi) kaldfront, polarfront
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein front | fronten | frontar | frontane | (nynorsk) |
| en front | fronten | fronter | frontene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
forside
| dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: front en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it | nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de |
|---|
- «front» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «front» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
front (flertall: fronts)
IPA: /fɹʌnt/
IPA: /fʁɔ̃/
front m (flertall fronts)
- "front" i le Trésor de la langue française informatisé (Det franske språks digitaliserte skatt).