gjennom – Wiktionary (original) (raw)

gjennom (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Når en enhet tidsmessig eller romlig går inn i en tilstand der den helt eller overveiende er omgitt av en annen enhet og så passerer ut av denne tilstanden igjen.
   1. i rom: fra den ene sida til den andre
      Vi reiste gjennom Gudbrandsdalen.
      Elg hoppet gjennom vinduet.
   2. i tid: fra start til slutt
      Vi kom oss gjennom vinteren.
   3. om årsak: ved hjelp av et mellomledd eller et middel; via
      Vi samtalte gjennom en tolk.
      Den ideelle familien samarbeider gjennom Sann Kjærlighet.
   4. om motstand: til tross for et hinder
      Talen hørtes gjennom støyen.

• igjennom

Fra norrønt gegnum, dativ av gjegn.

• gå gjennom ild og vatn
• skjære gjennom

ad

Når en enhet forlater en tilstand, omgis av noe annet, og så kommer tilbake til den første tilstanden

• «gjennom» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «gjennom» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.