grue – Wiktionary (original) (raw)

Se også: Grue

grue m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. åpent ildsted
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei grue grua gruer gruene (bokmål/nynorsk)
grue gruen gruer gruene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

grue eller grue seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Frykte noe som skal skje i nær eller fjern fremtid
    Jeg gruer for hva som vil skje hvis jeg mister pengene.
    Han gruet seg til eksamen.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett / uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å grue, grua gruar grua har grua gru, grue, grua gruande gruast (nynorsk)
å grue gruer grudde har grudd gru, grue gruande gruast (nynorsk)
å grue gruer grudde har grutt gru, grue gruande gruast (nynorsk)
å grue gruer gruet har gruet gru gruende grues (bokmål/riksmål)
å grue gruer gruet har gruet gru gruende grues (bokmål)
å grue gruer grudde har grudd gru gruende grues (bokmål/riksmål)

Å glede seg, å se frem til.