gut – Wiktionary (original) (raw)
gut m (nynorsk)
- et barn av mannlig kjønn
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
- gutt (bokmål/riksmål)
| Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her. |
|---|
(Nord-Trøndelag) IPA: ['gʉːt]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein gut | guten | gutar | gutane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. |
gut c
- ↑ gut i online-utgaven av Den Danske Ordbog.
- IPA: /gu:t/
Fra gammelhøytysk guot
gut (komparativ besser, superlativ am besten)
- god, bra, snill
Das ist ein gutes Buch. – Det der er en god bok.
Du bist ein guter Junge. – Du er en god (snill) gutt.
gut
- bra, fint, godt
Ging es bei der Arbeit gut? – Gikk det bra på prøven?
Hat es gut geschmeckt? – Smakte det godt? - tilgode
Ich habe noch zwei Wochen Ferien gut. – Jeg har fremdeles to ukers ferie tilgode.
Tilgode: