hindre – Wiktionary (original) (raw)
hindre (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Gjøre slik at noe(n) ikke får tilgang på noe.
- Gjøre slik at noe tar lenger tid, oppholde.
Fra norrønt hindra, fra urgermansk *hindrōną («holde tilbake»)
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å hindre, hindra | hindrar | hindra | har hindra | hindr, hindre, hindra | hindrande | hindrast | (nynorsk) |
| å hindre | hindrer | hindret | har hindret | hindr, hindre | hindrende | hindres | (bokmål) |
| å hindre | hindrer | hindret | har hindret | hindr, hindre | hindrende | hindres | (bokmål/riksmål) |
hindre (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av hinder
hindre