huske – Wiktionary (original) (raw)

huske m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. apparat eller innretning for å huske, gynge eller vippe i

Fra verbet å huske.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei huske huska husker huskene (bokmål/nynorsk)
huske husken husker huskene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

huske (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bevege seg opp og ned, gynge

Trolig fra lydord.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å huske, huska huskar huska har huska husk, huske, huska huskande huskast (nynorsk)
å huske husker husket har husket husk huskende huskes (bokmål)
å huske husker husket har husket husk huskende huskes (bokmål/riksmål)

huske (bokmål/riksmål)

  1. erindre, minnes
    • “Husker du det?” hvisket den ene etter den andre. “Husker du det!” Og så fortalte de ham så mye at svetten sprang fram på pannen.
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Fra norrønt hugsa, av *hug.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å huske husker husket har husket husk huskende huskes (bokmål)
å huske husker husket har husket husk huskende huskes (bokmål/riksmål)

huske (nynorsk)

  1. jage
  2. drive hardt fram, påskynde
  3. skjelve eller riste av kulde
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å huske, huska huskar huska har huska husk, huske, huska huskande huskast (nynorsk)