inn – Wiktionary (original) (raw)

Se også: in og inn-

Norsk

[rediger]

Adverb

[rediger]

inn (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. om bevegelse mot eller til det indre av noe (også overført)
    Han gikk inn i bygningen når de andre gikk ut.
  2. om noe som begrenser
    Kriminelle bør sperres inn.

Etymologi

[rediger]

Fra norrønt inn.

Uttale

[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Antonym

[rediger]

Se også

[rediger]

Oversettelser

[rediger]

bevegelse mot det indre av noe

dansk: ind da(da) engelsk: in en(en) svensk: in sv(sv) tysk: hinein de(de) (sett utenfra), herein de(de) (sett innenfra)

Engelsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

inn (flertall: inns)

  1. vertshus, gjestgiveri