karakter – Wiktionary (original) (raw)
karakter m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- vurdering av prestasjoner, oppgis som tall eller bokstaver
- ryggrad, motstandskraft, moral
- Den rette tiden å påvirke et barns karakter på er omtrent hundre år før det blir født.
- kjennetegn, det som er typisk for noe
- En god latter forlenger livet. Og denne var av en slik karakter at det nok kunne bli snakk om evig liv.
- person som utmerker seg, har spesielle egenskaper, har en spesiell personlighet
- rollefigur, figur, rolle person i film, spill eller bok
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein karakter | karakteren | karakterar | karakterane | (nynorsk) |
| en karakter | karakteren | karakterer | karakterene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
person med spesiell personlighet
karakter n (flertall karakters; diminutiv karaktertje; diminutiv flertall karaktertjes)
- natur, personlighet, slik man er
- tegn, symbol