kjenne – Wiktionary (original) (raw)

Se også: kjennes

kjenne (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. føle eller merke noe med sansene
   Jeg kjenner det på gikta.
2. (transitivt) ha personlig kunnskap om
   Kjenner du ham?
   Kjenner jeg deg rett, sier du ikke nei til en øl.
   Jeg kjenner ei jente fra Argentina.
3. (jus, transitivt) utferdige en domsavsigelse
   Dommeren kjente den tiltalte skyldig på alle punkter.
   (foreldet) Thi kjennes for rett at… (gammel innledning av domsavsigelser i norsk rett)

kjenne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

1. anse seg, føle seg

• kjenne det på gikten/kjenne det på gikta

• (ikke) kjenne igjen

• kjenne lusa på gangen

• kjenne på

• kjenne seg igjen

• kjenne sine pappenheimere

• kjennes ved

• bekjenne

• erkjenne

• tilkjenne

• vedkjenne

	Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

kjenne

1. (utellelig) En røpelse av et faktum
   Vil du ikke gi deg til kjenne?

• «kjenne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «kjenne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).