klede – Wiktionary (original) (raw)

klede n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. et stykke tekstil, noe som er framstilt av sammenvevde tråder, fibre: duk, tøystykke
    Me la eit klede over kroppen.
  2. glatt, filtaktig, lerretsvevd ulltøy
    Buksa var av klede.
  3. tilskårne, formsydde plagg til å ha på kroppen: klær
    Det var så varmt at eg tok av meg kleda.
    Han har råd til dyre klede.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
klede kledet kleder kledene (bokmål/riksmål)
klede kledet kleder kleda (bokmål)
eit klede kledet klede kleda (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

klær (3)

tøy, stoff

Av norrønt klæði

klesbylt

klede (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ta på eller av klær
    Jeg kledde godt på meg.
  2. legge på en ekstra overflate
    Vi har kledd huset med papp.
  3. ta seg godt ut sammen med et klesplagg eller noe annet
    Ho kler rødt.
    Du kledde virkelig den hatten.
    Dei reaksjonære haldningane kler deg ikkje.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å klede kleder kledde har kledd kled kledende kledes (bokmål/riksmål)
har kledt kledande (nynorsk)

kle

Frå norrønt klæða