kobling – Wiktionary (original) (raw)

kobling m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. det å koble(s), forbinde eller bli forbundet med noe
  2. noe som utfører en slik kobling; noe som setter én ting i forbindelse med en annen

koble + -ing

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en kobling koblingen koblinger koblingene (bokmål/riksmål)
kobling koblinga koblinger koblingene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.