konjunksjon – Wiktionary (original) (raw)
Se også: subjunksjon
konjunksjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (astronomi) Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
- (grammatikk) ord som brukes for å binde sammen flere like ord eller setninger, slik at det blir bedre flyt i språket
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein konjunksjon | konjunksjonen | konjunksjonar | konjunksjonane | (nynorsk) |
| en konjunksjon | konjunksjonen | konjunksjoner | konjunksjonene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
astronomisk konjunksjon
| dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: conjunction en(en) finsk: konjunktio fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it | russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: konjunktion sv(sv) c tysk: Konjunktion de(de) f |
|---|
bindeord i en setning
| dansk: konjunktion da(da) c engelsk: conjunction en(en) c finsk: konjunktio fi(fi) fransk: conjonction fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it | russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: konjunktion sv(sv) c tysk: Konjunktion de(de) f |
|---|