konvolutt – Wiktionary (original) (raw)

konvolutt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. papir brettet og satt sammen med hensikt å ha brev eller annet papir inni
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein konvolutt konvolutten konvoluttar konvoluttane (nynorsk)
en konvolutt konvolutten konvolutter konvoluttene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

sammenbrettet papir for å brev eller papir i