lande – Wiktionary (original) (raw)

Se også: Lande

lande (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (Om fly, flyfartøy eller passasjerene ombord) å komme ned fra lufta til jorda.
  2. (overført) å roe seg ned etter en sterk, følelesmessig positivt ladet opplevelse
  3. bestemme seg for én av flere muligheter
    Vi hadde sett ett sted til vi kunne tenke oss, men landet på å kjøpe den lyse loftsleiligheten vi hadde så lyst på.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lande, landa landar landa har landa land, lande, landa landande landast (nynorsk)
å lande lander landet har landet land landende landes (bokmål)
å lande lander landet har landet land landende landes (bokmål/riksmål)

å komme ned fra lufta til jorda

dansk: lande da(da) engelsk: land en(en) estisk: maanduma et(et) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: atterrir fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: landen nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: landa sv(sv) tysk: landen de(de)