legge – Wiktionary (original) (raw)

Se også: ligge

legge eller legge seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å sette noe i en horisontal tilstand, eller plassere i noe.
   Kan du legge jakka i bilen?
2. (refleksivt) Å sette seg selv i en horisontal tilstand.
   Vennligst legg deg på benken der.
3. (refleksivt) Å gå til sengs for å sove.
4. (refleksivt, om vind) Å avta, løye, bli mindre sterk.
   Det meldes at vinden skal legge seg mot kvelden.
5. (refleksivt, om vann) Å fryse til.
   • Grå røyk sto av Mjøsa, den store innsjøen la seg, stivnet til en bre over djupene.
     – Fri jord, Nils Johan Rud
6. (refleksivt) Å skaffe seg
   Jeg jobbet hele sommeren for å legge meg opp noen penger.

• leggje, leggja (nynorsk)

Frå norrønt leggja, kausativ av liggje.

	Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

• (gå for å sove) gå til sengs, køye

• legge an på

• legge på seg

• legge seg borti

• legge seg imellom

• legge til kai

• legge til sjøs

• legge to og to sammen

• anlegge

• avlegge

• belegge

• beslaglegge

• blottlegge

• bløtlegge

• botlegge

• bøtelegge

• brolegge / brulegge

• båndlegge

• fastlegge

• forelegge

• forlegge

• framlegge / fremlegge

• gruslegge

• kartlegge

• legge fra

• legge ned / nedlegge

• legge opp

• legge sammen

• legge til / tillegge

• legge ut / utlegge

• minelegge

• mørklegge

• ordlegge

• planlegge

• postlegge

• pålegge

• røyklegge / røklegge

• skrinlegge

• tilbakelegge

• tåkelegge

• vektlegge

• ødelegge

innta horisontal stilling

gå til sengs

legge f (flertall leggi)

1. lov

Fra latin lex, legis