leie – Wiktionary (original) (raw)

leie n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. der hvor noe ligger
    Elva bytter ikke leie.
  2. det man ligger på
    Sauen lå på et leie av halm.
  3. (i sammensetninger) det å ligge
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
leie leiet leier leiene (bokmål/riksmål)
leie leiet leier leia (bokmål)
eit leie leiet leie leia (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

leie m (bokmål), c (riksmål)

  1. det å disponere noe mot betaling
    Hotellet tok seg godt betalt for leie av parkeringsplass.
  2. beløpet man betaler for å leie noe
    Vi betaler 8000 i leie.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
leie leia leier leiene (bokmål)
leie leien leier leiene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

beløpet man betaler for å leie

leie (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. føre noen med seg ved å holde dem med hånden
  2. føre med seg et dyr ved å holde lede det med lenke eller tau
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å leie leier leide har leid lei leiende leies (bokmål/riksmål)
å leie, leia leiar leia har leia lei, leie, leia leiande leiast (nynorsk)
å leie leier leidde har leidd lei, leie leiande leiast (nynorsk)
å leie leier leidde har leitt lei, leie leiande leiast (nynorsk)

føre noen med seg ved å holde dem i holden

leie (bokmål/riksmål)

  1. disponere noe mot betaling
    Vi leide en leilighet midt i byen.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å leie leier leide har leid lei leiende leies (bokmål/riksmål)

å disponere noe mot betaling

leie (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av lei
  2. bøyningsform av lei