lov – Wiktionary (original) (raw)
lov m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)
- (jus) vedtatte, nedskrevne påbud fra et lands myndighet
- (bibelsk) påbud fra Gud til menneskene
- norm eller påbud fra et samfunns side angående samfunnet eller innbyggerne i samfunnet
- godkjennelse, tillatelse
jeg får lov
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en lov | loven | lover | lovene | (bokmål/riksmål) |
| ein lov | loven | lovar | lovane | (nynorsk) |
| ei lov | lova | lover | lovene | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
forordning, direktiv, forskrift, rundskriv
Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
oversettelser som bør sjekkes
lov (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Imperativ av love
Lov meg at du ikke går dit!