måne – Wiktionary (original) (raw)
Se også: Måne
Jordas måne (1, 2)
måne m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- En planets naturlige satellitt
- Særlig om jordas måne, månen.
- frisyre el. tilstand der issen er skallet
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein måne | månen | månar | månane | (nynorsk) |
| måne | månen | måner | månene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Naturlig satellitt
| dansk: måne da(da) c engelsk: moon en(en) fransk: lune fr(fr) f gresk: σελήνη el(el) f, φεγγάρι el(el) n interlingua: luna ia(ia) | italiensk: luna it(it) f portugisisk: lua pt(pt) spansk: luna es(es) f svensk: måne sv(sv) c tysk: Mond de(de) |
|---|
måne
måne