nagle – Wiktionary (original) (raw)

nagle m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. større spiker, metallemne brukt til å feste noe

Fra norrønt nagli.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein nagle naglen naglar naglane (nynorsk)
nagle naglen nagler naglene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

nagle (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. feste med nagler (substantiv)

Fra norrønt negla.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å nagle, nagla nagler naglte har naglt nagl, nagle, nagla naglande naglast (nynorsk)
å nagle nagler naglte har naglt nagl naglende nagles (bokmål/riksmål)