oksygen – Wiktionary (original) (raw)
oksygen n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol O.
Oksygen er ikke-metallisk, og har atomnummer 8. - (fysikk, kjemi) Molekylet O2; en gass ved romtemperatur.
Fra fransk, nydannet av gammelgresk ὀξύς (oxus, «skarp») + γένος (genos, «fødsel»).
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | |||
|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | |
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
| (eit/et) oksygen | oksygenet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
grunnstoff
| dansk: ilt da(da) c, oxygen da(da) n engelsk: oxygen en(en) finsk: happi fi(fi) fransk: oxygène fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it | nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: кислород ru(ru) spansk: oxígeno es(es) m svensk: syre sv(sv) tysk: Sauerstoff de(de) m |
|---|
- «oksygen» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «oksygen» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).