oppe – Wiktionary (original) (raw)

oppe (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som befinner seg i en posisjon over eller ovenfor noe, har kommet opp eller på i forhold til noe.
   I fjellet står varder som regel oppe på fjelltoppene.
2. (i huset) Som befinner seg i etasjen(e) ovenfor.
   De er oppe på loftet og leter etter noen gamle klær.
3. Som har stått opp.
   Er du oppe alt?
4. Som befinner seg i åpen stilling.
   Porten er oppe.

Fra norrønt uppi.

	Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

• åpen (4)

• nede

• oppegående / oppegåande

• opp, oppenfor, oppafor

som befinner seg over noe

som befinner seg i åpen stilling

oppe c

1. oppe.

oppe

1. forta seg, anstrenge seg, prøve.

• anstrenge