plutselig – Wiktionary (original) (raw)
Norsk
[rediger]
Adjektiv
[rediger]
plutselig (bokmål/riksmål)
- Som hender fort, med liten eller ingen advarsel.
Andre former
[rediger]
- plutseleg (nynorsk)
Uttale
[rediger]
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
 |
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp. |
|---|
Grammatikk
[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | ||||
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| plutselig | plutselig | plutselig | plutselige | plutselige | (bokmål/riksmål) |
Synonymer
[rediger]
Oversettelser
[rediger]
som hender fort
| dansk: pludselig da(da) engelsk: sudden en(en) | svensk: plötslig sv(sv) tysk: plötzlich de(de) |
|---|
Adverb
[rediger]
plutselig (bokmål/riksmål)
- Som hender fort, med liten eller ingen advarsel.
Andre former
[rediger]
- plutseleg (nynorsk)
Oversettelser
[rediger]
som hender fort
| dansk: pludselig da(da) engelsk: suddenly en(en), all of a sudden de(de) | svensk: plötsligt sv(sv), plötsligen sv(sv) tysk: plötzlich de(de) |
|---|