rein – Wiktionary (original) (raw)
rein (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ikke møkkete
- ren (bokmål)
| Samsvarsbøying (regelrett) Ubestemt Bestemt Entall Flertall Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn rein rein reint reine reine (bokmål/riksmål/nynorsk) | Gradbøying (regelrett) Positiv Komparativ Superlativ rein reinere reinest (bokmål/riksmål) rein reinare reinast (nynorsk) |
|---|
- et hjortedyr
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein rein | reinen | reinar | reinane | (nynorsk) |
| en rein | reinen | reiner | reinene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
rein (flertall: reins)
IPA: /ʁɛ̃/
SAMPA: /RE~/
rein m (flertall reins)
rein, reine (komparaitv reiner, reinere; superlativ reinst, reinste)
rein (komparativ reiner, superlativ am reinsten)