retning – Wiktionary (original) (raw)
retning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- geografisk orientering, der noe ligger
- (overført) slik noe kan utvikle seg; kurs, orientering
En utvikling i retning sentralisert ledelse vil bryte med selskapets mål om lokal medvirkning.
| Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en retning | retningen | retninger | retningene | (bokmål/riksmål) |
| retning | retninga | retninger | retningene | (bokmål/riksmål) |
| ei retning | retninga | retningar | retningane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. |
retning c