sammenheng – Wiktionary (original) (raw)
Norsk
[rediger]
Substantiv
[rediger]
sammenheng m (bokmål), c (riksmål)
- Det å henge sammen; forbindelse.
- omgivelse; kontekst.
Andre former
[rediger]
- samanheng (nynorsk)
Etymologi
[rediger]
Synonymer
[rediger]
Beslektede termer
[rediger]
Uttale
[rediger]
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
 |
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp. |
|---|
Grammatikk
[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en sammenheng | sammenhengen | sammenhenger | sammenhengene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]
forbindelse
| dansk: sammenhæng da(da) engelsk: connection en(en) | svensk: sammanhang sv(sv) c tysk: Zusammenhang de(de) m |
|---|
kontekst
| dansk: sammenhæng da(da) engelsk: context en(en) | svensk: sammanhang sv(sv) c tysk: Zusammenhang de(de) m |
|---|