signe – Wiktionary (original) (raw)

Se også: Signe

signe (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Gjøre korstegn.
  2. (alderdommelig) Velsigne, ønske velsignelse over.
    • Gud signe vaart dyre Fedraland
      Og lat det som Hagen bløma!
      Lat lysa din Fred fraa Fjell til Strand
      Og Vetter fyr Vaarsol røma!
      Lat Folket som Brøder saman bu,
      Som Kristne det kann seg søma!
      – «Gud signe vårt dyre fedreland», Elias Blix, 1891

Fra norrønt signa.[1]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å signe, signa signar signa har signa sign, signe, signa signande signast (nynorsk)
å signe signer signet har signet sign signende signes (bokmål)
å signe signer signet har signet sign signende signes (bokmål/riksmål)
  1. ↑ «signe» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.