sine – Wiktionary (original) (raw)

Se også: Sine

sine

  1. Refleksivt pronomen, eieform (av seg), 3. person entall og flertall, om noe i flertall som tilhører den handlende.
    Han viste henne frimerkene sine.
    Alle barn må pusse tennene sine.
Personlig pronomen refleksivt
Nominativ Akkusativ Eieform
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
- seg sin si sitt sine (nynorsk)
- seg sin si sitt sine (bokmål/riksmål)

Refleksive pronomen, se seg

sine flertall

  1. flertall av sin; sine

sine (flertall: sines)

  1. (trigonometri) sinus