sinne – Wiktionary (original) (raw)

sinne n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sterk, negativ følelse rettet mot noen eller noe
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) sinne sinnet Telles ikke (bokmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

sinne (nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å sinne, sinna sinnar sinna har sinna sinn, sinne, sinna sinnande sinnast (nynorsk)