sjø – Wiktionary (original) (raw)

Wikipedia no

Wikipedia nn

sjø m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. stor vannmasse omsluttet av landmasse, innsjø
    • Og se, det blåste opp en kraftig storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.
  2. del av et større hav
    • Han dro hånden til seg og så i det samme at tåken drev lavt over sjøen og dekket mesteparten av utsikten mot øyene.
      – Sukkerdøden, Unni Lindell

Fra norrønt sjór[1]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein sjø sjøen sjøar sjøane (nynorsk)
en sjø sjøen sjøer sjøene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.
  1. «sjø» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.