skam – Wiktionary (original) (raw)
skam m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Dyp følelse av å bli utsatt for allmenn ringeakt eller forakt; følelse av blyghet og mindreverdighet for noe.
| Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | |||
|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | |
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
| skam | skammen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
skam c
skam c