skam – Wiktionary (original) (raw)

skam m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Dyp følelse av å bli utsatt for allmenn ringeakt eller forakt; følelse av blyghet og mindreverdighet for noe.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
skam skammen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

skam c

  1. skam

skam c

  1. skam