skynde – Wiktionary (original) (raw)

skynde (bokmål/riksmål)

  1. få til å gå, skje, fortere

skynde seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. være snar; rappe seg
    Hun skyndte seg til skolen for ikke å komme for sent nok en gang.
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å skynde skynder skyndet har skyndet skynd skyndende skyndes (bokmål)
skyndet har skyndet (bokmål/riksmål)
å skynde skynder skyndte har skyndt skynd skyndende skyndes (bokmål/riksmål)

få til å gå fortere

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: skynda sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

rappe seg

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: hurry en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: se dépêcher fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: zich haasten nl(nl), opschieten nl(nl), russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: darse prisa es(es) svensk: skynda sv(sv) tysk: sich beeilen de(de)