slange – Wiktionary (original) (raw)
Slange (1)
Hageslange (3)
slange m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- reptil, uten ben, men som åler seg fremover på buken, vitenskapelig navn Serpentes
- (figurativt) sleip person lurer andre til å gjøre noe, gjerne straffbart, som de egentlig ikke ville gjøre.
- lang hylse som brukes til å transportere væske fra et sted til et annet
Fra norrønt slangi («orm»), fra nedertysk.
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein slange | slangen | slangar | slangane | (nynorsk) |
| slange | slangen | slanger | slangene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Reptiler, uten ben, som åler seg frem på buken; Serpentes
slange seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.