snegle – Wiktionary (original) (raw)

snegle c (riksmål)

  1. (dyr) bløtdyr - med eller uten skall - som lever både på land og i vann.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

snegle (bokmål/riksmål)

  1. (refleksivt) bevege seg langsomt fremover
    Bilkøen sneglet seg ut av byen fredag før pinse.
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å snegle snegler sneglet har sneglet snegl sneglende snegles (bokmål)
å snegle snegler sneglet har sneglet snegl sneglende snegles (bokmål/riksmål)
  1. Ubestemt flertall av snegl