som – Wiktionary (original) (raw)

Fra tidlig norrønt sem via sent norrønt sum.

som

1. Konjunksjon som binder sammen på grunnlag av ymse former for likhet.
2. Konjunksjon som innleder en relativsetning.

• Det er like godt som prim! (1 sammenlikning)
• Alle kommer, kvinner såvel som menn. (1 sideordning)
• Du gjer som eg seier. (1 samsvar)
• Politikarar som Kåre, Gro og han Carl. (1 oppramsing)
• Eg nytta stokken som vapen. (1 formål)
• Jeg betrakter meg som norsk. (1 skjønn)
• Hun opptrer som modell. (1 i egenskap)
• Som ting nå har blitt ... (1 tilstand)
• Sjuk som han var, ble han hjemme. (1 begrunnelse)
• De smatt ut som snarest. (1 superlativ)
• Som du ser ut!. (1 høy grad)
• Som tida gikk ... (1 utvikling)
• Han bodde fortsatt på garden som han var født på. (2)
• «den dunkelt følte splid

imellem tingen, som den er,

og tingen, som den skulde være.»

Henrik Ibsen. Brand.

• å banne som en tyrk.
• å skilles som venner.

Binder sammen på grunnlag av likhet

som

1. malle

| | entall | totall | flertall | | | ------------------------------------------------------- | ------------------------------- | ------------------------------------- | ----- | | nominativ | som | soma | somi | | genitiv | soma | somov | somov | | dativ | somu | somoma | somom | | akkusativ | soma | soma | some | | lokativ | somu | somih | somih | | instrumentalis | somom | somoma | somi |

IPA: [sɔm]