spøk – Wiktionary (original) (raw)

spøk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. vits, det å spøke; noe som ikke er alvorlig ment

Fra middelnedertysk spōk, fra nedertysk spök; eller avledet fra verbet spøke.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein spøk spøken spøkar spøkane (nynorsk)
en spøk spøken spøker spøkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

vits

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: joke da(da) engelsk: joke en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl italiensk: scherzo it(it) polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: skämt sv(sv) tysk: Scherz de(de)

spøk

  1. bøyningsform av spøke