stil – Wiktionary (original) (raw)
stil m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- særpreg som kjennetegner et (kunst)verk, en utøver eller en periode
- sjanger, særpreg som kjennetegner bestemt tekst
- det å være kledd harmonisk uten tilsynelatende å følge noen fast mal
å ha stil - tekst, særlig brukt i skolesammenheng
Vi skrev stil på fredag.
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein stil | stilen | stilar | stilane | (nynorsk) |
| en stil | stilen | stiler | stilene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |