stille – Wiktionary (original) (raw)

stille (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. med liten eller ingen bevegelse
    Bilen sto stille.
  2. uten støy; med svak lyd
    • Rundt om i alle saler og ganger var det lagt klede, for at man ikke skulle høre noen gå, og derfor var det så stille, så stille. Men keiseren var ikke død ennå.
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

dødstille, musestille

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
stille stille stille stille stille (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

oversettelser som bør sjekkes

stille (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Anbringe noe, plassere; kan brukes refleksivt
    Hun stilte seg i veien for bilen.
  2. Tilveiebringe noe påkrevd
    Jeg stiller kausjon.
  3. Justere noe
    Kan du stille klokka?
  4. Stanse, dempe noe
    Jeg trenger å stille sulten.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett med eller uten sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å stille stiller stilte har stilt still stillende stilles (bokmål/riksmål)
å stille stiller stilte har stilt still, stille stillande stillast (nynorsk)
å stille stiller stillet har stillet still stillende stilles (bokmål/riksmål)
  1. plassere
  2. skaffe
  3. stemme

henstille, innstille, forestille, fremstille, omstille, utstille

Tilveiebringe noe påkrevd

stille

  1. stille

stille

  1. stille
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.