substantiv – Wiktionary (original) (raw)
Se også: substantive og Substantiv
substantiv n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (ordklasse) Ordklasse med navnord som kan stå sammen med artikkel.
latin substantivum («navnord»), fra lat. substantia («substans»), gjennom gammelfransk substantif
- fellesnavn - hus, mann, tre, ost
- egennavn - Pelle, Kristiansand, India
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| substantiv | substantivet | substantiver | substantivene | (bokmål/riksmål) |
| substantiv | substantivet | substantiv | substantiva | (bokmål/riksmål) |
| eit substantiv | substantivet | substantiv | substantiva | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
substantiv n
substantiv n
substantiv