tie – Wiktionary (original) (raw)

tie (bokmål/riksmål)

  1. ikke snakke
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å ti tir tidde har tidd ti tiende ties (bokmål/riksmål)

**tie (tredje person entall presens ties, presens partisipp tying, preteritum og perfektum partisipp tied)

  1. binde

tie (flertall: ties)

  1. (klesplagg) slips