tulling – Wiktionary (original) (raw)
tulling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- En uforsvarlig, utilregnelig eller mindre intelligent person.
- En som tuller.
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein tulling | tullingen | tullingar | tullingane | (nynorsk) |
| en tulling | tullingen | tullinger | tullingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
- tulling= ((tuller))
mindre intelligent person
en som tuller
| engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en | svensk: skojare sv(sv) |
|---|