turn – Wiktionary (original) (raw)
turn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en idrett som omfatter ulike øvelser der utøveren viser styrke, balanse, kroppsmestring smidighet og utholdenhet
| Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | |||
|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | |
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
| (ein/en) turn | turnen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
turn (flertall: turns)
- vending
- omdreining
- sving
- omgang
- rekkefølge/skift
- tur
Det er hennes tur.
- tur
- snumanøver
- flange, flense
**turn (tredje person entall presens turns, presens partisipp turning, preteritum og perfektum partisipp turned)