turn – Wiktionary (original) (raw)

turn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en idrett som omfatter ulike øvelser der utøveren viser styrke, balanse, kroppsmestring smidighet og utholdenhet
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) turn turnen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

turn (flertall: turns)

  1. vending
  2. omdreining
  3. sving
  4. omgang
  5. rekkefølge/skift
    1. tur
      Det er hennes tur.
  6. snumanøver
  7. flange, flense

**turn (tredje person entall presens turns, presens partisipp turning, preteritum og perfektum partisipp turned)

  1. snu, dreie
  2. bøye av
  3. vri
  4. passere, runde
  5. skru, kantre
  6. danne flens