vakker – Wiktionary (original) (raw)

vakker (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som har skjønnhetsegenskaper, har fine trekk, er pen(t).
   • “Herregud, så vakkert det er” sa han, men så måtte han passe sakene sine og glemte fuglen. Men neste natt, da han kom dit ut igjen, sa han med det samme: “Herregud, så vakkert det er”.
     – «Nattergalen», H.C. Andersen

Fra tysk, egentlig fra våken.

	Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

• en vakker dag

• vel og vakkert

• pen, fin, skjønn, elegant, ven

Som har skjønnhetsegenskaper