vanære – Wiktionary (original) (raw)
vanære m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | |||
|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | |
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
| ei vanære | vanæra | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) |
| (en) vanære | vanæren | Telles ikke | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
vanære (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å behandle på en nedverdigende måte
- (foreldet) ha samleie med kvinne utenfor ekteskapet
|
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å vanære, vanæra | vanærar | vanæra | har vanæra | vanær, vanære, vanæra | vanærande | vanærast | (nynorsk) |
| å vanære | vanærer | vanæret | har vanæret | vanær | vanærende | vanæres | (bokmål) |
| å vanære | vanærer | vanæret | har vanæret | vanær | vanærende | vanæres | (bokmål/riksmål) |
| å vanære | vanærer | vanærte | har vanært | vanær | vanærende | vanæres | (bokmål) |
å behandle på en nedverdigende måte
| dansk: vanære da(da) |
|---|
- «vanære» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «vanære» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
vanære c
vanære