ve – Wiktionary (original) (raw)
- jevnlige «tak» i livmoren rett før barnefødsel; oftest i flertall
Hun hadde kraftige veer nå.
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ve | veen | vear | veane | (nynorsk) |
| en ve | veen | veer | veene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
- omtanke for andre mennesker
Han tenkte på de andres ve og vel. - fredhellig sted i norrøn tid
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ve | veet | ve | veene | (bokmål/riksmål) |
| ve | veet | ve | vea | (bokmål) |
| eit ve | veet | ve | vea | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
ve (bokmål/riksmål/nynorsk)
- brukt som uttrykk for stor sorg og fortvilelse
Akk og ve. Hvordan skal det gå nå?
Jeg sier: Ve den som er født under en uheldig stjerne.
ve
- ven (ISO 639-2, ISO 639-3)
ve
- dere (hunkjønn/intetkjønn)
IPA: [ʋeː]
| nominativ | ve |
|---|---|
| genitiv | vas |
| dativ | vam |
| akkusativ | vas |
| lokativ | vas |
| instrumentalis | vami |
ve
- bøyningsform av vedeti