virkelig – Wiktionary (original) (raw)

virkelig (bokmål/riksmål)

1. faktisk; som finnes / eksisterer
   Viste hovedpersonen i filmen den virkelige John F. Kennedy?
2. forsterkende: ekte, sann; ikke falsk
   Hun er en virkelig helt.
   En virkelig venn ville ikke ha gjort det mot deg.

	Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

	Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

• verkeleg (nynorsk)

• røynleg (nynorsk)

virkelig (bokmål/riksmål)

1. brukes forsterkende eller for å uttrykke tvil/undring e.l.: faktisk
   Nå må jeg virkelig gå.
   Slo hun virkelig til ham?

• verkeleg (nynorsk)

• sannelig (bokmål)