Terje Planke | Norsk Folkemuseum (The Norwegian Museum of Cultural History (original) (raw)

Uploads

Papers by Terje Planke

Collections - A Journal for Museum and Archives Professionals, 2024

In Norwegian museums, the built heritage is closely connected to a conservation history that invo... more In Norwegian museums, the built heritage is closely connected to a conservation history that involves the heavy use of toxic substances. This article explores the role of these toxic substances within the context of contemporary cultural heritage. Viewing cultural heritage as a network of relationships, the article raises the following questions: In this network of relations, what type of agency or affect do the toxins have? To what extent do we observe their impact on power dynamics, discussions about restoration principles, restoration solutions, and the understanding of heritage ontology? Through three contemporary case studies from Norwegian museums, we discover that toxins affect both formal and informal built heritage networks, shaping power dynamics. Additionally, museum staff’s practices are influenced by these toxins as they engage with and manage the built heritage in novel ways. Furthermore, the materiality of museum buildings themselves is subject to change due to these toxic substances.

Proceedings from the 13th World Conference on Timber Engineering , 2023

Norsk Folkemuseum, the Norwegian Museum of Cultural History, plans to build a centre for traditio... more Norsk Folkemuseum, the Norwegian Museum of Cultural History, plans to build a centre for traditional wood crafts and building customs, TradLab TRE. TradLab will be built as a modern and traditional building with the reuse of the materials of old barns. A desire to use these materials for the load-bearing system and in the new buildings demands careful dismantling of the barn building. The Norwegian Museum of Cultural History requires the design and execution of special solutions by the design team and executors. The goal is to integrate as much old timber as possible in the new building and to add new timber where it is needed. The project also wants to reuse cladding and find more ways to use the material in the new buildings, such as in the floor surface or climate walls. By using the craftmanship skills to integrate the traditional knowledge into the design of the building, the overall goal is to investigate the actual efficiency of tradition.

PRESERVING THE STAVE CHURCHES. CRAFTSMANSHIP AND RESEARCH, 2016

This chapter is about how to illuminate and understand past actions and processes based on the cr... more This chapter is about how to illuminate and understand past actions and processes based on the craftsman’s work. I am not investigating the knowledge of craftsmanship per se: we will rather discuss how the practices and perspectives of the craftsman can contribute to the research community gaining new understanding of these deep, heavy and yet noble monuments.

Råd og Omsorg. Utredning bygningsvernrådgivning i tidligere Sogn og Fjordane, 2022

Råd og omsorg. Utredning av ordning for bygningsvernrådgiving i Sogn og Fjordane. ANNE-SOFIE HJEM... more Råd og omsorg. Utredning av ordning for bygningsvernrådgiving i
Sogn og Fjordane. ANNE-SOFIE HJEMDAHL OG TERJE PLANKE. TF-rapport nr. 715. 2022.
"Råd og omsorg" er en utredning av ordning for bygningsvernrådgivning i distriktene som tidligere tilhørte Sogn og Fjordane fylke. Utredningen pågikk i perioden august -november 2022, og er gjennomført på oppdrag fra Musea i Sogn og Fjordane. Rapporten bygger på et bredt intervjumateriale med ulike interessenter og kunnskapsmiljøer. Den kartlegger hvor stort behov det er for bygningsvernrådgivere i distriktet og skisserer to alternativer for hvordan en ordning med bygningsvernrådgiving kan organiseres.

The Mariner's Mirror

This article discusses a certain type of ship known from Scandinavian Viking Age and Merovingian ... more This article discusses a certain type of ship known from Scandinavian Viking Age and Merovingian Period iconography. This type of ship has a vertical stem and stern that meet the keel at right angles, sometimes with an extension filling the space under a sloping forefoot and a similar extension at the rear end of the keel. This design seems to be connected to the earliest sailing ships and it has been suggested that the extensions were invented to meet the increased need for lateral resistance when sailing. Additional arguments for this view are explored which suggest that this design was a transitional stage between rowing ships with steering oars at both ends and specialized sailing ships with more sophisticated designs for sideways resistance: the extensions are the steering oars' anti-leeway properties 'built into the hull'. The authors also suggest that this type of ship was referred to in Old Norse as beit, which is a term that seems to date from the Early Viking Age. In Modern Norwegian, lobeit 'windward beit' refers to a ship's ability to avoid leeway and is probably related to the verb beita 'to sail upwind', which seems to derive from a comparison of the keel with a cutting tool. This would fit well with the discussed ship type and its extensions.

International Journal of Nautical Archaeology

arthen and wood vernacular heritage and climate change. Proceedings of the international conference on Earthen and wood vernacular heritage and climate change. , 2021

Hjemdahl & Planke 2021: Unwrapping Toxic Heritage: Strategies for Handling Timescape and Risk in ... more Hjemdahl & Planke 2021: Unwrapping Toxic Heritage: Strategies for Handling Timescape and Risk in Museums. In Dabaieh, M. (Ed.), Earthen and wood vernacular heritage and climate change. Proceedings of the international conference on Earthen and wood vernacular heritage and climate change. (P 220-225) Lund, Sweden, 29-30 August 2021

Mariner's Mirror, 2019

This article discusses a certain type of ship known from Scandinavian Viking Age and Merovingian ... more This article discusses a certain type of ship known from Scandinavian Viking Age and Merovingian Period iconography. This type of ship has a vertical stem and stern that meet the keel at right angles, sometimes with an extension filling the space under a sloping forefoot and a similar extension at the rear end of the keel. This design seems to be connected with the earliest sailing ships and it has been suggested that the extensions were invented to meet the increased need for lateral resistance when sailing. Additional arguments for this view are explored which suggest that this design was a transitional stage between rowing ships with steering oars at both ends and specialized sailing ships with more sophisticated designs for sideways resistance: the extensions are the steering oars’ anti-leeway properties ‘built into the hull’. The authors also
suggest that this type of ship was referred to in Old Norse as beit, which is a term that seems to date from the Early Viking Age. In Modern Norwegian, lobeit ‘windward beit’ refers to a ship’s ability to avoid leeway and is probably related to the verb beita ‘to sail upwind’, which seems to derive from a comparison of the keel with a cutting tool. This would fit well with the discussed ship type and its extensions.

We are not allowed to upload the whole article. If you want to read it, you have to go to the journal's website or get hold of a printed copy. If you contact me, perhaps I can send you a pdf.

Sunnfjordsbåt bygd på Kystmuseet. I: Jul i Sunnfjord 1995.

Undervannsskrog i Sogn: Form, bruk og egenskaper. Terje Planke og Svein Erik Øya. I: KYSTEN nr 2/... more Undervannsskrog i Sogn: Form, bruk og egenskaper. Terje Planke og Svein Erik Øya. I: KYSTEN nr 2/1996.

Om hugging av halser i Sogn: Tradisjoner, teknikker og tanker. Terje Planke og Svein Erik Øya. I:... more Om hugging av halser i Sogn: Tradisjoner, teknikker og tanker. Terje Planke og Svein Erik Øya. I: KYSTEN nr 1/1996

En båtkopi, eller to - og hva så? Om bygging av sunnfjordbåt og dokumentasjon Planke 1996. I: KYS... more En båtkopi, eller to - og hva så? Om bygging av sunnfjordbåt og dokumentasjon Planke 1996. I: KYSTEN nr 3/1996

Planke, Terje 2002. Hva båten er et svar på. I:KYSTEN nr 5/2002.

Planke, Terje, 2015. To sider av samme sak: Om (im)materiell kulturarv i museene. Kronikk i Museu... more Planke, Terje, 2015. To sider av samme sak: Om (im)materiell kulturarv i museene. Kronikk i Museumsnytt nr 4/2015.

"The Pattern of a Building. Large collections of buildings from the medieval age and up until... more "The Pattern of a Building.
Large collections of buildings from the medieval age and up until today represent a formidable preservation task. The preservation work and research conducted on these buildings have traditionally focused on authenticity, décor and aesthetic differentiation. Planke points out that a combination of these factors and a lack of interest in the buildings' constructions have over time created new problems for the museums' preservation and maintenance efforts. Planke suggests that authenticity should be understood in relationship to or as an aspect (e.g. construction support) of the building which is vital to preserve for the future. He argues for a new management perspective on antiquarian buildings, one that should take all aspects of a building into account and which should also include the relationship between the complete entity and the individual parts."

Collections - A Journal for Museum and Archives Professionals, 2024

Proceedings from the 13th World Conference on Timber Engineering , 2023

PRESERVING THE STAVE CHURCHES. CRAFTSMANSHIP AND RESEARCH, 2016

Råd og Omsorg. Utredning bygningsvernrådgivning i tidligere Sogn og Fjordane, 2022

The Mariner's Mirror

International Journal of Nautical Archaeology

arthen and wood vernacular heritage and climate change. Proceedings of the international conference on Earthen and wood vernacular heritage and climate change. , 2021

Mariner's Mirror, 2019

This article discusses a certain type of ship known from Scandinavian Viking Age and Merovingian ... more This article discusses a certain type of ship known from Scandinavian Viking Age and Merovingian Period iconography. This type of ship has a vertical stem and stern that meet the keel at right angles, sometimes with an extension filling the space under a sloping forefoot and a similar extension at the rear end of the keel. This design seems to be connected with the earliest sailing ships and it has been suggested that the extensions were invented to meet the increased need for lateral resistance when sailing. Additional arguments for this view are explored which suggest that this design was a transitional stage between rowing ships with steering oars at both ends and specialized sailing ships with more sophisticated designs for sideways resistance: the extensions are the steering oars’ anti-leeway properties ‘built into the hull’. The authors also
suggest that this type of ship was referred to in Old Norse as beit, which is a term that seems to date from the Early Viking Age. In Modern Norwegian, lobeit ‘windward beit’ refers to a ship’s ability to avoid leeway and is probably related to the verb beita ‘to sail upwind’, which seems to derive from a comparison of the keel with a cutting tool. This would fit well with the discussed ship type and its extensions.

We are not allowed to upload the whole article. If you want to read it, you have to go to the journal's website or get hold of a printed copy. If you contact me, perhaps I can send you a pdf.

Sunnfjordsbåt bygd på Kystmuseet. I: Jul i Sunnfjord 1995.

Planke, Terje 2002. Hva båten er et svar på. I:KYSTEN nr 5/2002.

Bevaring av stavkirkene. Håndverk og forskning, 2016

"This chapter is about how to illuminate and understand past actions and processes based on the c... more "This chapter is about how to illuminate and understand past actions and processes based on the craftsman's work. I am not investigating the knowledge of craftsmanship per se: we will rather discuss how the practices and perspectives of the craftsman can contribute to the research community gaining new understanding of these deep, heavy and yet noble monuments. "

Telemarksforsknings rapportserie, 2020

Evaluering av breddegaveprosjektet Kulturminner for alle, i regi av Fortidsminneforeninga. Må... more Evaluering av breddegaveprosjektet Kulturminner for alle, i regi av Fortidsminneforeninga.

Målet med breddegaveprosjektet Kulturminner for alle (KFA) i regi av Fortidsminne-foreningen, finansiert av Sparebankstiftelsen DNB, har vært å «bidra til bevaring av kultur-minner og kompetanseoverføring innen tradisjonshåndverk». Denne rapporten er en gjennom-gang og evaluering av prosjektet. Formålet med evalueringen har vært todelt: det har vært å undersøke virkningen av tilskudds-prosjektene og i hvilken grad fysiske kulturminner er blitt ivaretatt og reddet. Det andre har vært å evaluere formidlingen og kompetanseoverføringen av tradisjonshåndverk, siden en vik-tig del av arbeidet til KFA har vært å prøve ut ulike former for formidling og kompetanseover-føring. De empiriske analysene i rapporten baserer seg på dokumentstudier, feltarbeid og in-tervjuer og er foretatt i perioden fra november 2019 til februar 2020. Rapporten følger også evalueringens todelte mål ved å først behandle tilskuddsordningen og de aktivitetene som har vært knyttet til disse prosjektene. Siden blir erfaringene som er høstet av de ulike formidlings-tiltakene undersøkt. Materialet viser at KFA har nådd målet om å redde kulturminner. Siden oppstarten har KFA delt ut 17,6 millioner av den totale bevilgningen på kr. 32,8 millioner til 133 prosjekt (pr. fe-bruar 2020). Siden 2016 er 74 av de 133 prosjektene som har fått tildelt midler blitt ferdigstilt. Kulturminnene er blitt satt i stand og fått forlenget levetid. Analysene viser også at KFA har fulgt opp mandatet i bevilgningen, at de har lagt ned et stort arbeid i å få koblet kompetente håndverkere til de ulike prosjektene, og at de har jobbet for å få til et nettverk av tradisjonell håndverkkompetanse som sprer seg geografisk over hele landet. KFAs tilskudd fyller et viktig rom i landskapet av øvrige tildelingsordninger innenfor kulturminnefeltet som pr. i dag gir mi-nimalt med støtte til kompetansebyggende tiltak innenfor tradisjonelle håndverksteknikker. In-tervjuer med tilskuddsmottakere viser også at støtte fra KFA i mange tilfeller har tjent som en viktig egenandel og bidratt til at prosjekt også har fått offentlig støttestøtte (eksempelvis fra Kulturminnefondet). Tilskuddsmottakerne har opplevd ordningen som svært positiv. De er for-nøyd både med tildelingen og oppfølgingen fra KFA. Materialet viser også det er blitt høstet en rekke positive erfaringer fra KFAs formidlingsar-beid. En suksessfaktor i KFA, har vært arbeidet med å etablere og utdanne en egen ressurs-gruppe med etablerte håndverkere innen tradisjonshåndverk som er blitt trukket inn i formid-lingsprosjektene. Ved å gi disse håndverkerne skolering i formidling har KFA etablert sin egen lærerstab. Det har ført til økt formidlingsaktivitet og disse håndverkerne er blitt trukket aktivt inn i tilskuddsprosjektene og i formidlingstiltak rettet mot barn, ungdom og unge håndverkere. Interessen for tradisjonshåndverk har KFA søkt å fange gjennom formidlingstiltak rettet mot barn på barne- og ungdomsskolen og mot byggfagelever i videregående skole. Dessuten har de søkt å rekruttere unge håndverkere som alt har en interesse for tradisjonelt håndverk. Materialet viser at de gjennom sine tiltak har bidratt til å åpne opp feltet og vise fram tradisjonshånd-verk og forsøksvis også så en interesse for slikt håndverk hos barn og ungdom. Men at det li-kevel er vanskelig å se hva slike prosjekt kaster av seg. Det har også vært arbeidskrevende å jobbe mot vgs. uten at kunnskap om tradisjonshåndverk har inngått i læringsmålene til Vg2. Derimot viser tiltak som workshops og stipendmidler rettet mot unge håndverkere at dette har vært velfungerende og treffsikre ordninger. Workshopene har gitt unge håndverkere mulighet for å lære, komme i kontakt med etablerte håndverkere som kan sine fag, stille spørs-mål og de har gitt de unge håndverkerne muligheter til å prøve ut og øve på de praktiske fer-dighetene selv. Vel så viktig har det også vært at de unge håndverkerne har møtt og etablert kontakter med andre likesinnede fra samme generasjon, noe som har vært viktig for å bygge identitet som ung tradisjonshåndverker. Flere uttrykker dessuten at disse ordningene har gitt videre motivasjon for å jobbe tradisjonelt, videreutdanne seg, «kjempe for faget» og satse på dette som yrkesvei. Bekjentskap på workshop har bidratt til at egne firmaer er blitt etablert. Samtlige av formidlingstiltakene i regi av KFA har skjedd på det som gjerne omtales som de uformelle læringsarenaene. Tiltakene rettet mot unge håndverkere er først og fremst ment å re-kruttere til tradisjonshåndverk, uten at skjer noen formalisering eller sertifisering av kunnska-pen som de unge tilegner seg. Avslutningsvis diskuterer rapporten hvordan videre opplæring innen tradisjonshåndverk kan skje og hva slags formalisering denne kan ha.

TF-rapport nr. 715, 2022

Råd og omsorg, er en utredning av ordning for bygningsvernrådgivning i distriktene som tidligere ... more Råd og omsorg, er en utredning av ordning for bygningsvernrådgivning i distriktene som tidligere tilhørte Sogn og Fjordane fylke. Utredningen pågikk i perioden august -november 2022, og er gjennomført på oppdrag fra Musea i Sogn og Fjordane og Vestland fylkeskommune. Rapporten bygger på et bredt intervjumateriale med ulike interessenter og kunnskapsmiljøer. Den kartlegger hvor stort behov det er for bygningsvernrådgivere i distriktet og skisserer to alternativer for hvordan en ordning med bygningsvernrådgiving kan organiseres.